CSUBs leveranse får oppmerksomhet:
Nybrottsarbeidet, Paradis bro, vekker internasjonal oppmerksomhet.
Verdens lengste fagverksbro i kompositt ble offisielt åpnet i Bergen i slutten av november. Den baner vei for kompositt som et nytenkende og godt materialalternativ innen infrastruktur. Den spesielle broen er et resultat av et vellykket og konstruktivt samarbeid mellom oss i CSUB, Consto og FiReCo, sammen med byggherre Vestland Fylkeskommune.
– Dette er en milepæl for CSUB, da det er en veldig spesiell utførelse i kompositt. Broen her er unik fordi den er såpass stor. Dette materialet er normalt sett ikke brukt på så store broer, og det er en helt spesiell prosess som gjør at en får laget fagverksbro med kompositt. Det er komplisert, men vi har klart å gjøre det på en sikker og trygg måte, sier teknisk direktør i CSUB, Jon Inge Brattekås.
Fireco støttet av våre dyktige designingeniører startet prosjektering av komposittbroen for 2 år siden. De siste ni månedene har produksjon av broen vært hovedbeskjeftigelsen til CSUB.
– Det er veldig mange deler i denne broen som man ikke kan se – vi er oppe i en 1200 deler totalt sett. Det er ikke så mange andre firma utenom oss som kunne gjort samme jobben, da måtte du sett videre ut i Europa for å finne noen, sier leder for produksjon, Frode Langnes.
– Det er store og tykke støp i denne broen. Alt blir laget som en skredder med bruk av fiber. Så blir det injisert under vakuum – da får du et mye sterkere og mer homogent laminat. Samtidig er denne produksjonsmåten veldig bra for de som jobber i produksjonen med tanke på helsen og at man ikke blir utsatt for gasser og kjemikalier på samme måte som ved andre produksjonsmåter, forklarer han.
Legger grunnlaget for videre arbeid
Kompositt har vært brukt i infrastruktur i flere år. Allerede tilbake i 2003 lagde CSUB sin første gangbro i kompositt. Likevel er det per i dag manglende standarder for materialet, men det foregår mye arbeid både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hvorav samarbeidsprosjektet rundt fagverksbroen i Paradis bidrar.
– Det har vært veldig spennende og interessant, samtidig har det vært utfordrende på mange måter for det er ingen som har laget dette før. Dette er nybrottsarbeid, og samarbeidet for å komme frem til dette resultat har vært veldig givende og spennende, forteller daglig leder i FiReCo, Alf Egil Jensen, om prosjektet.
FiReCo har hatt detaljprosjekteringen for broen. Selskapet har over 30 års erfaring med kompositt som materiale. Det å være en pådriver for å få på plass standarder og retningslinjer for materialet, og kunne gjøre det gjennom dette prosjektet, er noe av det som driver selskapet.
– Vi har alltid drevet sånn, og søkt slike prosjekter. Vi ser at kompositt tas mer og mer i bruk, i bygg og anlegg ser vi at det kommer mer nå som det er et økt fokus rundt Co2. Så vi ser positivt og lyst på fremtiden til kompositt, sier Jensen.
– Vi har arbeidet tett sammen med FiReCo, Vestland fylkeskommune og Consto gjennom tegningsarbeidet, produksjonstegninger og godkjenningstegninger til Vegdirektoratet. Spesielt for dette prosjektet, er at tegningene har måtte detaljeres veldig spesifikt i forhold til godkjenning og det å få lagt fiberen riktig. I tillegg har vi gjort utrolig mange tester underveis, så det har vært en stor jobb, sier senioringeniør for CSUBs, Kjetil Grøsle.
Tilstede under åpningen av broen var også nederlandske Liesbeth Tromp. Luftfarts- og sivilingeniøren står i fronten for å få på plass standarder for kompositt på et internasjonalt nivå. Hun roser arbeidet rundt Paradis bro.
– Dette prosjektet er fantastisk! Endelig får vi et gjennombrudd mot større, mer komplekse konstruksjoner som er bygget av kompositt. Dette er nå den største broen av denne typen, og med den øker vi nå spennvidden og kapasiteten når det kommer til broer, roser ingeniøren.
På plass på under én time
Paradis bro ble bygget og montert i sin helhet hos CSUB i Arendal. Deretter ble broen fraktet til Bergen. Selve monteringen over den høyt trafikkerte veien var unnagjort på under en time. Noe som førte til at trafikale hindringer på stedet ble begrenset til det minimale.
– Ved valg av et annet materiale hadde man hatt byggeaktivitet på plassen her i tre-fire måneder. Vi fraktet broen opp i ett stykke, og lastet den opp på en time. Det er veldig imponerende med en såpass stor konstruksjon, sier Brattekås.
Men lett vekt og prefabrikasjon er bare to av fordelene med materialet.
– Broen er tilnærmet vedlikeholdsfri. Du får ikke det kostnadsetterslepet som andre materialer ofte får. Dette er kostnader som ofte blir børstet litt under teppet, men som man begynner å se etter at broene har stått i 30-50 år. Den kostnadsbølgen kommer aldri med en komposittkonstruksjon, istemmer Jensen.
Tromp trekker frem miljøaspektet og livssyklusen til materialet.
– Dette materialet har veldig lang levetid, noe som er svært verdifullt når det kommer til bærekraft. En bro som dette vil holde i 100 år. Om du endrer på infrastrukturen kan du gjenbruke broen en annen plass, og etter endt bruk kan materialet gjenvinnes og man kan lage nye komposittkonstruksjoner med det. Jeg mener dette prosjektet også viser at vi kan øke spennet og kapasiteten på broene vi lager. Dette er en gangbro, men vi kan gå større og materialet kan bli brukt i trafikkbroer.
Svært fornøyd oppdragsgiver
På åpningsdagen, til lyden av korpsmusikk og heiarop, var det en fornøyd oppdragsgiver som endelig kunne se at broen ble tatt i bruk. Godt over 500 mennesker var til stede for den store begivenheten.
– Dette var en av grunnene til at jeg begynte i fylkeskommunen for fire år siden, og nå er den endelig på plass, sier byggeleder i fylkeskommunen, Håkon Tryti Nilssen.
Han forteller at fylkeskommunen er svært fornøyd med samarbeidet som har vært, og at erfaringene de har høstet så langt er gode. Han opplyser om at de anslagsvis har spart omtrent 50% CO2 ved å velge komposittbro over en tradisjonell betongbro.
– Det var ikke det som var driveren bak dette prosjektet, men vi tar lærdom av det og putter det inn som et godt alternativ. Dette er et nytt verktøy i verktøykassen som vi kan vurdere opp mot stål, betong, og nå også aluminium.
At prosjektet skulle vokse til å bli så stort og omfattende hadde han ikke sett for seg.
– I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt at det skulle bli så drivende som det ble. Men vi ser at det er viktig for oss å ta noen slike prosjekter. Ikke nødvendigvis for å utfordre regelverket, men det er viktig at regelverket følger med når teknologien går fort og man ser muligheter. Men vi tar ingen risiko og denne broen er testet godt. Vi hadde en 6,5 tonns lastebil ute her og hoppet og ristet – det er en kjempekonstruksjon, betrygger han.
– Dette er et fantastisk prosjekt, det ser vi bare på omtalen vi får internasjonalt. I Norge har det vært litt mindre omtale, så det er nok ikke så mange som skjønner hvor stort dette her er. Det er verdens største av sitt slag, rett og slett, fortsetter Nilssen.
Også totalentreprenør Consto har latt seg imponere av kompositt som materiale.
– Dette prosjektet hadde i grunn lite i seg som gjorde at det i utgangspunktet ikke var interessant for oss. Men så fikk vi kontakt med FiReCo og CSUB, og de kom på banen med gode ideer som det var spennende å bli med på. Dette har vært utrolig lærerikt. Vanligvis bygger vi broer i betong eller stål, så dette er et materiale som er helt nytt for oss. Men vi har sett at det har mange fordeler, sier daglig leder, Øystein Mehl Eide og utdyper: – Det har vært et prosjekt med X-faktor. Noe som i utgangspunktet ser ut som en umulig oppgave, det blir mulig så lenge man tar utfordringen og deler den opp i små biter. Det viser dette prosjektet.
– Dette ligger litt i ånden til CSUB. Vi har pushet inn komposittløsninger til subsea-bransjen og oppdrettsnæringen, og vi har pushet inn i forhold til vei og broer. Vi føler at vi er litt foregangsselskap når det kommer til å bruke kompositt på utradisjonelle områder, og har nådd gjennom på mange områder i løpet av de siste årene, avslutter Brattekås.
